Henrik Ibsen

Henrik Ibsen ble født i 1828 i Skien og døde i 1906 i Christiania. Man kan vel si at han er Norges største dramatiker. Når man lærer om Ibsen karakteriseres han gjerne som det moderne dramas far, og han har påvikret flere kunstnere av internasjonal betydning. Av kjente verk han skrev kan man nevne Peer Gynt, Et dukkehjem og Vildanden. Dette er bare noen av de mange skuespillene som spilles over hele verden den dag i dag. Faktisk sier man at Henrik Ibsen den nest mest spilte dramatikeren i verden, etter William Shakespeare(1). Gjennom sin karriere jobbet Ibsen ved både det Norske Theater i Bergen, Christiania norske theater og Christiania theater i Oslo.

Privat var dikteren gift med Suzannha Thoresen og sammen fikk de sønnen, Sigurd. Thoresen hadde stor betydning for Ibsen ettersom at det var hun som fikk han til å sette seg ned å arbeide(2).

Etter å ha gitt ut Catalina, hans første verk, i 1850 gikk han over til Heltbergs skole. Her møtte han diktere vi kjenner godt til i dag, som for eksempel Bjørnstjerne Bjørnson, Jonas Lie og A. O. Vinje. I 1867 kom "Peer Gynt", og rundt 15 år senere gav han ut "Et dukkehjem" og to år senere, "Vildanden".

I oppgaven stod det at jeg skulle plassere Henrik Ibsen i litteraturhistorien, og for å være ærlig: det er vel kanskje en litt unødvendig oppgave? Han har vi da plassert for lenge siden, og stedet han hører hjemme vil ligge til realismen.

Når det gjelder å plassere Henrik Ibsen litteraturhistorisk så vil jeg si at han hører til under realismen. Jeg plasserer han under realismen fordi hans skrev svært samfunnskritisk. Vildanden og Et dukkehjem er eksempler på slike verk.

Vi kan dele Ibsens forfatterskap inn i fire faser:

"Den historiske fasen":
Da Henrik Ibsen bodde i Norge skrev han flere nasjonale dramaer og historiske skuespill. Etter at han hadde giftet seg med Suzannah Thoresen i 1858 skrev han det satiriske skuespillet Kjærlighetens komedie (1862) hvor han gjør narr av det borgerlige hjem, forlovelser og ekteskap. Han skrev også det historiske dramaet Kongsemneren (1863), med Håkon Håkonsen som kilde.

"Idéfasen":
Under idéfasen levde Ibsen i Italia. Han kom her med to store verk; Brand (1866), som ble Ibsens ordentlige gjennombrudd var et dramatisk dikt, mens Peer Gynt (1867) som også er et dramatisk dikt var Brands store motsetning. Etter Brand fikk Ibsen livslang diktergasje fra staten.

"Samtidsfasen":
Det var etter at Ibsen hadde flyttet til Dresden i Tyskland at han skrev sitt første samtidsskuespill, De unges forbund (1868/69). Etter dette skrev han Samfundets støtter (1877), men det var med Et dukkehjem (1879) at Ibsen virkelig hadde utviklet sin dramatiske teknikk til fullkommenhet. Et av virkemidlene hans var retrospektiv teknikk. Gjengangere (1881) kom også ut i denne perioden og fortalte historien om hva som ville skjedd hvis hovedpersonen i Et dukkehjem, Nora, hadde handlet annerledes.

"Symbolfasen":
Vildanden kom i Ibsens symbolfase og er det mest kjente verket i denne fasen. Det er mange symboler i stykket og det er også mange ulike tolkninger av verket.

Retrospektiv betyr tilbakeblikk. Den retrospektive metoden som Henrik Ibsen bruker i sine dramaer innebærer at handlingen tar utgangspunkt i fortiden. F.eks at noen har en krangel den dag i dag på grunn av noe som skjedde for tjue år siden. Vildanden er et godt eksempel på dette ettersom konflikten her dreier seg om noe som skjedde for lenge siden. Konflikten de har dreier seg om at Hedvig ikke er sin fars biologiske datter.

1. Ibsen.net

2. Wikipedia.no

Jeg har brukt disse kildene:

http://www.ibsen.net/

http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Ibsen

http://www.henrikibsen.no/dynamic.asp?page=340

http://www.statvoks.no/konsept/norsk2/litthist/bilder/dukkehjemanin.gif