Stavangerdialekten

Stavanger er Norges fjerde største by, og vi finner den på sørvest landet. Stavanger dialekten har flere særegne kjennetegn som jeg nå skal se nærmere på.

I stavanger bruker de høytone. Det vil si at de går "opp" i starten av ordet, og ned i slutten. I den østnorske og den trønderske delen av Norge bruker man tjukk "L", dette gjør man ikke i Stavanger, som ligger i den vestnorske delen av Norge. Alle har skarre-R, noe som bare finnes sørvest i Norge. I dialekten finnes det også bløte konsonanter. Det vil si at p, t, k går over til b, d, g. Kake blir til kage, tape blir til tabe og mat blir til mad.

I nesten hele Nord-Norge og Midt-Norge blir det brukt palatalisering. Det vil si at "LL" og "NN" får "J" i endelsen. Mann blir uttalt mannj. Dette finner vi ikke spor av i Stavanger. Vi finner heller ikke apokope eller kløyvd infinitiv, som vil si at ordet mister endelsen i infinitiv, finne blir til finn. Kløyvd infinitiv vil si at det finnes både e-endelse og a-endelse. Det vi finner i Stavangerdialekten er a-infinitiv. Det vil si at de har a-endelse i alle infinitivene. Fiske blir til fiska og smake blir til smaka. Når det gjelder personlig pronomen så blir det brukt me og mi om flertall og e, eg, æ og æg i entall på vestlandet. I Stavanger derimot så er det bare eg og me som blir brukt. På hele sørlandet og vestlandet blir det brukt nektelsesadverbet ikkje. Dette finnes altså i Stavanger.

Kilder:

Jomisko, Anne Lise 2008: Spenn, Cappelen, utgave nr 1, Oslo, s. 266-270

Wikipedia: Stavanger

- personlig pronomen Stavanger